Folkehøgskole gir motivasjon for læring

Tekst: Marit Asheim

Frafallet i den videregående skolen omfatter omtrent en tredjedel av hvert kull. Dette tallet har vært relativt stabilt siden innføringen av Reform 94.

– Selv om antall elever som fullfører videregående opplæring er større nå enn før reformen, er konsekvensene for dem som ikke gjør det større, sier Magny Barmen, lærer ved Nordfjord folkehøgskule.

I vår leverte hun sin masteroppgave på Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Tema for oppgaven var om et år på folkehøgskole kan gi fra frafallsungdom motivasjon til å fullføre videregående skole.

Studie på folkehøgskoleelever

– Mitt formål med oppgaven var å få innsikt i om elever som ikke har fullført videregående skole opplever økt motivasjon til å sluttføre skolegangen etter å ha gjennomført et år på folkehøgskole, sier Barmen.

Hvert år går det i overkant av 7000 ungdommer på folkehøgskole. Dette tilsvarer 11 prosent av et årskull. Av disse ungdommene er det rundt en tredjedel som ikke har fullført videregående opplæring når de starter folkehøgskoleåret.

– Jeg intervjuet fire ungdommer til studien. Disse representerer begge kjønn, er tidligere elever ved studiespesialiserende og yrkesfaglige retninger i videregående opplæring, og fullførte folkehøgskole i enten 2014, 2013 eller 2012, sier Barmen.

Ungdommenes opplevelser av motivasjon, mestring og selvbilde ble fokus gjennom studien.

Folkehøgskole var avgjørende

– Ungdommene jeg intervjuet har ulike skolehistorier, og årsakene til frafall omhandler både mobbing, dysleksi og spiseforstyrrelser. For noen av dem var folkehøgskole siste utvei. En av dem sa for eksempel:

«Hva ellers skulle jeg gjøre? Enten, så måtte jeg ta et år å ta opp igjen fag, noe som virket umulig da, eller så finnes det en magisk skole der du kommer inn uten noe som helst. Du må bare ha lyst, så kommer du inn.»

– Mine data viser at det var like mange av informantene som sa at folkehøgskole ga økt motivasjon til å ta opp igjen videregående utdanning, som de som ikke opplevde det, sier Barmen.

Likevel har alle fire i dag fullført, eller begynt på igjen, videregående skole. 

– To av fire informanter sa at folkehøgskolen hadde direkte medvirkning til økt motivasjon for videre skolegang, gjennom linjefaget på folkehøgskolen. En tredje informant ble i etterkant inspirert av medelever ved folkehøgskolen til å starte på videregående igjen, sier Barmen.

Den fjerde informanten fullførte også videregående etter folkehøgskoleåret, etter avtale med foreldrene.

– Hun sier i tillegg i dag at hun ikke vet om hun hadde vært i live dersom hun ikke hadde gått på folkehøgskole, sier Barmen.

Mestring gir motivasjon

Alle informantene hadde et bedre selvbilde etter folkehøgskoleåret, og trakk frem vennskap og trivsel som sentralt utbytte.

– Ut fra intervjuene med elevene leser jeg at et folkehøgskoleår kan gi mestringsopplevelser på ulike områder, sier Barmen.

Mestringsfølelse kan gi innvirkning på både motivasjon og styrket selvbilde eller selvtillit.

– Alternativene til å ha «rett til videregående utdanning» er kanskje ikke mange. Ungdommene jeg intervjuet valgte folkehøgskole. Jeg tror ungdom trenger flere opplevelser i verden, ikke bare teori om verden. Gjennom å bruke kroppen får en ferdigheter. Gjennom ferdigheter og erfaring, kommer så refleksjon. Slik lærer man bedre hvem man er, og hvilke egenskaper man har, avslutter Barmen.