Hvorfor jeg valgte Møre folkehøgskule?

Jeg husker ennå at jeg brukte dagevis på å søke meg fram på folkehogskole.no etter en folkehøgskole som passet meg. Og – enda viktigere – en linje som falt i smak. Det tok tid å finne, men jeg var fast bestemt på at det måtte være en linje som kunne gi meg en god og unik opplevelse. Med andre ord en lang tur! Det var nummer én på listen for meg.

En av de lengste studieturene jeg fant var med Kinalinjen på Møre Folkehøgskule. 43 dager! Over én måned! Og, ut i fra det jeg skjønte, var det ikke bare innom Beijing og Tokyo, de typiske hovedstedene, men andre byer, ja, småbyer og landsbyer. I tillegg skulle man innom en barneskole i en landsby for å lære elevene der engelsk. Det er lett å si at jeg var solgt fra start og nølte ikke ett sekund med å søke. Og, når jeg fikk ja – å dra.

Den lange studieturen til linja Kina – Midtens rike fristet Erik til å søke.

Les også: Hvorfor har folkehøgskolene studiereiser?

Du blir godt kjent på reise

I etterkant har jeg aldri angret på valget mitt. Jeg fikk venner for livet der, som jeg den dag i dag har kontakt med på daglig basis, både på mobil og personlig. Grunnen til at den reisen er så briljant er fordi den er tung. Tross alt, det er over en måneds tid på reisefot til et fjernt og fremmet land.

Det er under slike omstendigheter man lærer å kjenne sine klassekamerater – på godt og vondt.

Litt av undervisningen går i å lære om kinesisk kultur, men ingenting er bedre enn faktisk å dra dit og oppleve den.

Eriks klasse ved Dragerygg risterrasse.

Les mer om Møre folkehøgskule

Nytt møte med kinesisk mat

Foruten turen og undervisning i kinesisk kultur, så fikk jeg mitt første møte med kinesisk mat.

Jeg hadde selvsagt spist kinesisk mat fra noen kinarestauranter rundt om i Norge. Men her er maten tilpasset våre smaksløker, dvs. fornorsket kinesisk mat, noe som ikke gjør den helt ekte. På folkehøgskolen lærte vi oss å lage ordentlig kinesisk mat og kunne nyte dets smaker.

Å kunne lage kinesisk mat er noe jeg er kry av den dag i dag, og det vil alltid være en verdifull evne.

For hvem liker ikke kinesisk mat, og å bli lagd (kinesisk) mat til?

Selv om mye av linjeinnholdet handler om Kina og Japan, blir det også tid til å utforske naturen på Sunnmøre.

Ikke nok med alt dette: på linjen, i tillegg til fjellturene der i deilig sunnmørsk natur, lærer man litt kinesisk og japansk. Det er folkehøgskolenivå, ikke universitetsnivå, på kinesisken og det japanske. Det vil si hvis man er interessert i å lære litt og se om dette er noe en vil fortsette med, så er det et briljant valg. Likevel skal det poengteres at fordi lærerne på folkehøgskoler er oftere med elevene enn lærere er på universitetet,  er det mulig å lære ufattelig mye hvis man utnytter tiden riktig. Kanskje spesielt oppnå en god uttale og forståelse for tonene.

Les også: Hva slags mat får man på folkehøgskolen?

Undervisning på Håpskolen

Utrustet med denne kunnskapen, fersk og ikke helt ordentlig plastret i skallene våre, skulle vi undervise barna på Håpskolen i Yangshuo. Undervisning i engelsk – på barnenivå – krever litt kinesisk inn i miksen.

Her er enda en grunn til at jeg valgte Kinalinjen, nemlig Håpskolen. To dager, men to svært minneverdige dager, med undervisning. Gjennom folkehøgskoleåret samlet vi inn penger til denne barneskolen, og det føltes enda deiligere å ha arbeidet hardt i forveien. Både med kinesisken og med arbeid relevant for innsamlingen av pengene – måke snø, klippe gress, panteinnsamling, rigge opp en treningsmaskin og tredemøller, osv. Å føle at det en presterer virkelig bidrar til noe er slett ikke en dum følelse!

Undervisning på Håpskolen er noe av det som har satt spor hos Erik.

Positivt for videre studier

For å oppsummere: Kinalinjen på Møre Folkehøgskule en glimrende og unik linje, som jeg er glad for at jeg valgte. Reisen forberedte meg på hvordan Kina ville bli, når jeg bestemte meg for å returnere for å studere i noen semestre senere. Samtidig var språkundervisningen til stor hjelp for de muntlige ferdighetene mine, noe som er en uvurderlig fordel når en kommer til Kina for å studere. Det er slettes ikke et must at en må være interessert i å ville studere i enten Kina eller Japan i etterkant for å søke på denne linjen. Det er mer en flott måte å få en dypere forståelse for disse to kulturene, spesielt Kina, som folk flest ikke har særlig peiling på.

Klassen til Erik i Shanghai.