Nestleder i FpU: – Folkehøgskoleåret var det beste året i livet mitt

Lars Mikael måtte ofte utfordre seg selv og presse grensene sine på folkehøgskolen. Foto: Privat

Lars Mikael Barstad Løvold (23), nestleder i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU), var skolelei på videregående. Da ble folkehøgskole løsningen.

Tekst: Julie Byberg Bø

– For meg var folkehøgskole det beste året av livet mitt, og jeg utviklet med enormt på det året, sier Lars Mikael Barstad Løvold (23), nestleder i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU).

Han var usikker på hva han skulle studere etter videregående, men valgte å bruke et år på Klatring, dykk og surf på Kristiansand folkehøgskole.

Lars hadde hørt om skoleslaget gjennom venner, som også hadde tenkt å gå på folkehøgskole. Det hørtes gøy ut, og han søkte i siste liten.

– Jeg var ganske skolelei på videregående, og da ble det folkehøgskole, sier han.

Les også:

Fpu-lederen anbefaler folkehøgskole: – En god idé

Lars Mikael ble aktiv i politikken etter folkehøgskolen. Foto: Privat

Les også:

Norges femte mektigste: – Folkehøgskole er min høyeste utdanning

Utfordret seg selv

– Vi klatret, surfet, dykket, wakeboardet og seilte. Det var også veldig sosialt, og man fikk et tett bånd med de andre på skolen, sier Lars.

Gjennom året fikk Lars til å utfordre seg selv på nye måter.

– Høydepunktet var det sosiale og de gode vennene man fikk i løpet av skoleåret, de fleste har jeg fortsatt god kontakt med, sier han.

– Hva var det viktigste du lærte på folkehøgskolen?

– På linja jeg gikk, fikk jeg utfordret meg på nye måter. Vi klatret en av de høyeste via ferrata’ene i Europa, dykket i havet, og kite-surfa i sterk vind. Jeg måtte ofte utfordre meg selv og presse grensene mine, noe som var både lærerikt og gøy. Det var også et veldig bra sosialt miljø hvor jeg fikk bygge gode relasjoner med flotte folk, sier Lars.

Kristiansand folkehøgskole

Sted: Kristiansand
Elevplasser: 120
Linjer: 20
Undervisningstimer pr. uke: 30 timer
Verdigrunnlag: Kristen

Les mer om skolen

Stor kohort

– Mens alle andre hadde lockdown, kunne vi fortsette med en relativt normal hverdag siden vi var en stor kohort på skolen, sier han.

Lars trekker fram at de var heldig med tidspunktet de gikk på folkehøgskole, nemlig rett før pandemien stengte ned samfunnet.

Etter folkehøgskolen ble han aktiv i FpU, hvor han raskt fikk flere verv. Han ble valgt som 1. nestleder i FpU etter landsmøtet i 2024.

– Da ble jeg skikkelig engasjert, sier Lars.

Gjennom året fikk Lars til å utfordre seg selv på nye måter.

Å være ung i dag

– På mange måter vil jeg si det er veldig bra å være ung i dag. Samtidig er min generasjon den første siden tidlig på 1800-tallet som vil få det verre enn foreldrene sine, sier Lars.

Han tror unge i dag vil møte flere utfordringer, og at politikere har en stor jobb å gjøre.

– Den digitale revolusjonen med sosiale medier har påvirket unge i dag stort, og unge møter også utfordringer som ett endret arbeidsmarked, samt komme seg inn på boligmarkedet.

Lars er engasjert i klima, miljø og energipolitikk. Selv om han verdsetter folkehøgskoleåret, mener han at offentlige midler burde brukes på andre områder.

– At unge skal ha det moro med surfing og reising i ett år, burde ikke skattebetalerne dekke, sier han.

– Driver demokratisk danning

– Folkehøgskole er mye mer enn surfing og reising, sier Tor Inge Askeland, rektor på Kristiansand folkehøyskole.

Askeland var også rektor da Lars Mikael gikk på folkehøgskolen. Folkehøgskolene har mandat i å danne unge, lære dem opp i demokrati og hjelpe dem å bli aktive medborgere, ifølge han.

– Folkehøgskole driver med demokratisk danning og er en god investering for de enkelte elevene. Pengene staten dekker gjennom tilskudd og stipend går hovedsakelig til undervisning, bygninger og drift av skolene.

Han mener danning skjer både på skolebenken og i klatreparken.

– Unge har godt av et annerledes år der de får nye ideer, impulser og blir bedre kjent med seg selv. Læring og glede er ikke en motsetning, sier Askeland.